Skyr taklekkasjer

I forsikringsverdenen er det ikke tradisjon for å forsikre vannlekkasjer gjennom tak, flate eller ikke. Oppfatningen er at ”lekkasjer ikke skal skje, og dersom det skjer, er det oftest etter dårlig vedlikehold”. Her slår selvassurandørprinsippet inn med full tyngde. Hvis byggeierne utfører drift og ettersyn som de skal, er ikke flate tak veldig annerledes enn andre tak, mener kilder i flere forsikringsselskaper Byggaktuelt har vært i kontakt med.

Gjengs praksis

– Det er masse flate tak i Norge, særlig på næringsbygg, men de representer ingen stor utfordring for oss. Rett og slett fordi vi ikke forsikrer mot vanninntrenging gjennom tak, uansett form, sier UW-manager Roar Schie i Tryg Forsikring, som er Nordens nest største skadeforsikringsselskap.

– Vann som trenger inn i bygninger på grunn av utetthet er ikke en erstatningsskade. Dette har med vedlikehold å gjøre, sier Schie.

– Forutsetningen for at vi dekker vannskader i bygninger er at de kan spores til brudd i rørsystemet, legger han til.

Dette er gjengs praksis i forsikrings-Norge, og det bekreftes i Gjensidige, som med en tredjedel av markedet er store på næringsbygg.

– Vanngjennomtrenging som skyldes utett tak dekkes normalt ikke, sier produktsjef John Elvsborg.

Bygningseiere som ikke sørger for å holde taket i god stand må med andre ord håndtere regningen selv, også i Gjensidige.

– Per i dag har det ikke vært aktuelt for oss å vurdere et forsikringsprodukt for utette tak. Skulle det skje, ville det mest sannsynlig bli høye premier for å gjenspeile hva det koster å utbedre slike skader over tid, sier Elvsborg.

Også KLP, som forsikrer store deler av offentlige bygg, anser lekkasjer i tak som en vedlikeholdssak man ikke tilbyr forsikring mot. Det er plutselige, uforutsette hendelser som gjelder. For eksempel at et tre faller over bygningen.

Skadeoppgjørstall avgjør

Produktsjef for skadeforsikring Øivind Huse i Storebrand Forsikring opplyser at selskapet kun forsikrer en- og tomannsboliger, ikke næringsbygg. Selskapet tilbyr et topprodukt som dekker følgeskade ved vannlekkasje gjennom tak. Her er vilkårene tøffere ved flate tak, med en egenandel på 16.000 kroner. Huseiere med skrå tak slipper med 4.000.

Huse mener den store forskjellen forsvares av erfaringer fra skadeoppgjør og dialog med takstmenn, som begge deler viser større risiko for vanninntrenging gjennom flate tak.

Man kunne sett for seg en differensiering av egenandelssatsene etter husets alder, men dette er ikke aktuelt i Storebrand.

– Vi velger å forholde oss til problemstillingene med færrest mulig grenser. Det er enklere både for kundene og oss å kommunisere én sats for flate tak. Og hvis det er slik at nyere flate tak er bedre konstruert enn eldre, er det desto mindre risiko for skade.

Ikke så glad i flatt

En av Norges største ferdighuskjeder, Mesterhus, bygger rundt 2.000 hus i året. I underkant ti prosent av dem har funkistak som bare skråner til én side, såkalt pulttak.

– Noen har også flate tak, uten at vi er så veldig glad i dette. Det krever spesielle taktekkemetoder for å unngå vannlekkasjer. De fleste av våre kunder velger fortsatt hustyper med et nostalgisk preg med skråtak eller saltak. Muligheten for lekkasjer er mindre for disse enn flate tak, sier kjedeleder i Mesterhus, Arve Solheim, til Newswire.

Avdramatiserer

I en undersøkelse Kim Robert Lisø og Vidar Stenstad har laget for Sintef Byggforsk hevdes det at korrekt oppbygde og kompakte flate tak med innvendig nedløp i dag stort sett er problemfrie. Denne type takkonstruksjon var tidligere blant de mest skadeutsatte, men problemene er nå nærmest borte, som en konsekvens av at det de siste 20 årene har kommet bedre materialer og løsninger.

Likedan viser en undersøkelse utført av Takprodusentenes forskningsgruppe at flere av takene har hatt en ganske god selvuttørkende evne og at andre uttørkingsmekanismer enn bare diffusjon bidrar. Innebygd fukt vil for eksempel kunne tørke ut via parapet, men inne på takflaten, der slik uttørking er vanskelig, vil fukt kunne bli værende i konstruksjonen over lengre tid. Likevel har undersøkelsen så langt vist at selv om til dels store fuktmengder helt tydelig har kommet inn i takene i byggeperioden, og også har vært der i opptil fire år, er det bare i to, tre av undersøkte 12 tak det ser ut til å ha ført til problemer.

Flate tak defineres normalt som tak med fall på mindre seks enngrader. Dette er den dominerende taktypen på store bygninger.