Statens Vegvesen planlegger å bygge verdens lengste og dypeste veitunnel i Rogaland. Målet er å fjerne enda ett fergestrekk på hovedveien mellom Stavanger og Bergen.
I dag er reisetiden mellom Stavanger og Bergen 4,5 timer, hvis en er heldig og kjører på et tidspunkt hvor en slipper venting. Ferjefri blir tiden 2,5 timer.
Prosjektet E39 Rogfast innebærer en mulig kryssing av Boknafjorden og Kvitsøyfjorden nord for Stavanger med undersjøisk tunnel. Tunnelen på 25 kilometer vil gå fra Harestad i Randaberg kommune til Arsvågen i Bokn kommune. I tillegg er det planlagt å bygge en arm på ca 2,5 kilometer opp til Kvitsøy.
Det laveste punktet i tunnelen vil bli omtrent 390 meter under havoverflaten. Det meste av strekningen er flatt.
For effektivt næringsliv
I Samferdselskomitéens innstilling til Nasjonal transportplan 2002-2011 står det blant annet følgende: "Transport bidrar til å skape markeder og muligheter. Transport er derfor et helt avgjørende element i næringspolitikken. En næringspolitikk som ikke har transport som sentralt element, vil mislykkes. Særlig viktig er det å satse på utbygging av transportinfrastruktur i Norge hvor avstandene er store innenlands og til viktige eksportmarkeder."
E39 fra Stavanger og nordover er hovedveien som binder landsdelene sammen på Vestlandet.
Fergesambandet Mortavika-Arsvågen betjenes av to ferger. På grunn av kraftig trafikkøkning er det nå behov for en tredje ferge.
Dersom E39 Rogfast realiseres vil tunnelen erstatte dagens veiforbindelse over Rennfast som stamvei mellom Stavanger og Bergen. Fergesambandet Mortavika-Arsvågen vil også bli erstattet av Rogfast.
Dypt og dyrt
Målet er at E39 Rogfast skal bidra til å utvikle E39 som viktig samferdselsåre for Vestlandet, som en del av den nasjonale transportkorridoren langs Vestlandskysten. Prosjektet skal medvirke til å utvikle et sammenhengende godstransportsystem med tilførsel mot de sentrale havnene og andre knutepunkt langs Vestlandskysten. E39 Rogfast skal også bidra til å utvikle et felles bo- og arbeidsmarked for Nord-Jæren og Haugalandet.
Tunnelen blir i to løp med en arm til Kvitsøy. De er dimensjonert for 100 km/t, men blir sannsynligvis skiltet for 90 km/t. Maksimal stigning blir syv prosent, åtte prosent til Kvitsøy.
Trafikken er beregnet til å bli 5000 kjøretøy i åpningsåret og 12 000 etter bompengeperioden. Disse tallene er usikre. I 2009 ble kostnaden beregnet til ca 6 milliarder kroner, med en 25 prosents usikkerhetsmargin. Prosjektet skal etter planen i hovedsak finansieres med bompenger. Gjennomsnittlig inntekt per kjøretøy er estimert til kr 261, minus rabatt på femti prosent. Nye trafikktall og kostnadsoverslag skal utarbeides sammen med reguleringsplanen og kvalitetssikres eksternt (KS2). Det er stor lokal og regional enighet om prosjektet.
Langt frem
Allerede på midten av 1980-tallet begynte en å tenke på muligheten for å krysse Boknafjorden og Kvitsøyfjorden med en undersjøisk tunnel. Etter noen års modning ble det rundt årtusenskiftet utarbeidet en konsekvensutredning. Denne ble godkjent i 2003. Nå arbeider Vegvesenet med reguleringsplanleggingen. Målet er å få reguleringsplanen ferdig sommeren 2012, og å sende den på høring samme høst. I fremdriftsplanen er oppstart på selve anleggsarbeidet satt til 2015, men dette avhenger av flere forhold.
E39 Rogfast har vært pilotprosjekt for ordningen med kvalitetssikring av prosjekt i tidlig planfase (KS1) i samferdselssektoren. Som ledd i dette utarbeidet Statens vegvesen en Konseptvalgutredning i februar 2007. Denne har blitt kvalitetssikret av ekstern konsulent, som leverte sin rapport til Samferdselsdepartementet i desember 2007. Regjeringen behandlet saken i mai 2009, og avklarte at arbeidet med konsekvensutredning/kommunedelplaner skulle sluttføres. Prosjektet er prioritert i siste del av Nasjonal Transportplan 2010-19 under forutsetning av at det er lokal aksept for delfinansiering med bompenger.
E39 Kyststamvegen
E39 Rogfast er en viktig brikke i utviklingen av Kyststamvegen mellom Kristiansand og Trondheim. I dag bruker en med litt flaks, det vil si at en er heldig og slipper køer og forsinkelser, 21 timer på turen, inkludert åtte ferjer. Hvis Kyststamvegen realiseres blir kjøretiden 11 - 12 timer, og ingen ferjer. Målet er standard vei med tre felts vei og 90 km.
E39 Kyststamvegen inngår i det overordnede transportnettet i landet, slik dette er definert i Nasjonal transportplan 2002-2011. Kyststamvegen er totalt rundt 1000 km. Det tilsvarer en syvendedel av det totale stamveinettet i Norge. Vegen er imidlertid lite utviklet og medvirker hovedsakelig til å knytte sammen naboregioner. I Nasjonal transportplan 2002-2011 er derfor utviklingen av E39 Kyststamvegen fremhevet som et strategisk grep for å skape en sterk region på Vestlandet.
En følge av den lave standarden på kyststamveien på Vestlandet er at unødvendig mye trafikk føres østover og inn på det allerede pressede transportsystemet rundt Oslo og sørover. Utvikling av E39 Kyststamvegen kan medvirke til å løse ut transportgevinster. Samtidig kan døgnåpen stamvei med god framkommelighet og høyt trygghetsnivå også medvirke til å knytte tettere bånd mellom vestlandsfylkene og sammen med utviklinga av havner og sjøtransport, gjøre landsdelen mindre transportavhengig av Østlandsområdet.
