Rehabilitert byskole i Haugesund

Skolen er utvidet med 1 000 kvm, har ikke flere klasserom men har fått gode fellesarealer, som dette personalrommet. Her er prosjekt- og byggeleder Håkon Thormodsen.

BA 10 2011

Det er 114 år siden Haugesund kommune gjennomførte det løftet det må ha vært, og bygde Hauge skole. En kombinert barne- og ungdomsskole i sentrum. Etter hvert som byen har vokst, har skolen vokst med den. Først med et langstrakt tilbygg som knytter de to opprinnelige bygningsdelene sammen. Senere med en enkel paviljong.
Ved begynnelsen av 2000-tallet var bygget fullt og vel så det. Det manglet fellesrom, grupperom, garderober, lager, friskluft og plass. For eksempel delte 40 lærere ett toalett. Der ble det tidvis travelt.

Riv eller restaurer
Som vanlig skulle mange si mye da kommunen begynte å diskutere rivning eller rehabilitering. Dette er en av byens eldste skoler, et vakkert og staselig bygg, et landemerke og identitetsbærer. Etter en langstrakt prosess vedtok kommunestyret bevaring, rehabilitering og påbygning.
– Vi kom i gang like ved innføringen av den nye Plan og bygningsloven. Hvis vi hadde blitt omfattet av denne, tror jeg vi hadde revet skolen, forteller prosjekt- og byggeleder Håkon Thormodsen.
Han mener det ville vært økonomisk ugjennomførbart å isolere bygget etter de nye kravene, eller tilpasse det til kravene om universell tilkomst. Isteden ble det altså et omfattende rivnings- og restaureringsprosjekt.
Så å si alt er revet ut av de gamle byggene. Noe vakkert interiørarbeid i teak er bevart. Det samme er de opprinnelige trappeoppgangene, med fargerik vegg og takdekor, og trappetrinn som er polert av titusenvis av føtter.

Rev frem overraskelser
Prosjektledelsen var opptatt av å tenke langsiktig, miljøriktig og tilpasset og det ble satt av 104 millioner kroner.
– Nå er en oppe i 116 millioner kroner, og jeg håper vi lander på det. Vi var forberedt på å finne mye ille, men jo mer vi rev, jo verre ble det. Vi fant dårlig fjell, dårlige murer, mye asbest og gamle åpne avløpsrør og -tanker. Det ble mye uforutsett graving, og for å forebygge rottereir, måtte vi fylle gamle rør og tanker med betong, forteller han.
Undervegs ble de også klar over ekstra krav til brannsikring. Nå er hele huset fullsprinklet.
– Vi fant mye råte og betydelige angrep av skadelig mott i store trekonstruksjoner, som vi hadde tenkt å benytte. Dette gav komplisert rivning med mye støv og spesialavfall, og en jobb som måtte utføres av spesialfirma, forklarer prosjektlederen.
Oppgradering av fasaden gikk heller ikke som ventet.

Omfattende fasadejobb
Opprinnelig ønsket kommunen å løse ting på rimeligst vis, og innhentet anbud på høytrykkspyling og maling av gamle vegger. Da arbeidet begynte spylte håndverkerne vekk murpuss, som føk i alle retninger. Resultatet var store sår i fasaden, og vegger som overhode ikke var malbare.
– Vi kunne ha flikket på det gamle, men tok ikke sjansen. Omtrent på denne tiden gikk hele fasaden på en tilsvarende skole, som Stavanger hadde rehabilitert tre år tidligere, i full oppløsning. Vi bestemte oss for å gjøre dette grundig med sandblåsing, ny puss og så maling.
Det var Bygg og Industriservice som gjorde jobben og vi er meget godt fornøyd. Fasaden er finere enn på Slottet, sier prosjektlederen med et smil.

Fortsatt fullt
Nå har skolen 350 elever, og den var full da den åpnet. Den er utvidet med et nybygg på søyler. Det rommer 1 000 kvadratmeter. Hauge har like mange klasserom som før, men langt bedre service- og fellesarealer og optimal ventilasjon.
Miljømessig har det skjedd mye: Fra grunnen henter en ut varme nok til å varme skolen og en kirke i nabolaget. Varmen hentes fra 22 energibrønner. Om sommeren sendes overskuddsvarme ned i grunnen, og kulde derfra og inn i skolen. På den måten lagres faktisk varme fra bygget i bakken til neste sesong. Det gamle bygget var uisolert. Nå er det isolert, i tillegg er gamle oljefyrer i skolen erstattet av varme fra grunnen. I kirken, som nå er miljøriktig oppvarmet var det tidligere panelovner. Nå sparer en strøm samtidig som brannfarlige ovner er ute for alltid.

Håndarbeid og fremdrift
Lokale firma har stått for det meste av arbeidet. Mange av disse har benyttet tilreisende arbeidskraft, og Thormodsen berømmer håndverket deres.
– Skolen er bygget i en annen ånd, i en tid med mye håndverk og langsiktig perspektiv. Det gjør at en må ha en viss tålmodighet når en restaurerer. Mange av de tilreisende håndverkerne har ikke bare gjort en meget god jobb, men også vært tålmodige. Det er tidkrevende å tekke skjeve tak, og legge skifer på skjeve konstruksjoner. Også restaureringen av teakarbeidet står det respekt av, mener prosjektlederen for Hauge skole i Haugesund.

Tiltakshaver, prosjekterende, utførende og leverandører:
Tiltakshaver: Haugesund Kommune
ARK: Arkitektkontoret BHB
RI: Nordbø & Seglem AS
Norflam AS
Ferkingstad og Alsaker AS
Entreprenører:
Haaland og Thuestad AS
Apply TB avd Haugesund AS
Nord Rogaland Blikk & Ventilasjon AS
Storesund Rør AS
John Stolt Nielsen, Anleggsgartner
Haugesund Ventilasjon Service as
Båsum Boring AS
AMT entreprenør
Ing. Stein Knutsen AS
Bygg og Industriservice