Vinduene mangler vindtetting og er plassert inn i bygningskroppen på en slik måte at det vil oppstå fuktinntrengning. Enkelte steder var skader på bygningsdelene forsøkt reparert med gaffa-teip.
Del |

Ikke etter boka

Ingress-Artikkle: 

De fikk seg litt for mange ubehagelige overraskelser da de skulle bygge en tomannsbolig av moduler fra en svensk leverandør. Nå advarer Interforum Eiendom AS andre utbyggere.

 

Ikke bare var det til dels store avvik i forhold til bestilte varer og det som faktisk ankom byggeplassen, problemene startet allerede da to trailere med byggevarer passerte grensen.

– Sjåførene kom til landet en fredag ettermiddag og hadde nok tenkt å få en frihelg i Oslo før de skulle kjøre tilbake, sier Frank Jensen i Interforum Eiendom AS. Slik gikk det imidlertid ikke. Sjåførene manglet det meste av essensielle papirer for toll og moms, og innbetaling av så vidt store beløp lot seg ikke ordne i nettbank en fredag ettermiddag.

– Det gikk opp for oss av dette var aller første gang det svenske firmaet Vallsjöhus hadde solgt noe som helst til Norge, sukker Jensen. Mandag morgen ble de nødvendige papirer ordnet, og to sjåfører som hadde tilbrakt helgen på tollstasjonen kunne endelig levere varene.

 

Så som så

– Sjåførene var naturlig nok interessert i å få jobben unna så raskt som mulig, så lossingen gikk svært fort. Vi la merke til at deler av leveransen ikke så bra ut, men siden alle hadde det så travelt, tok vi det ikke opp der og da, sier Jansen. Det var muligens et feiltrinn. Ved nærmere ettersyn viste det seg at det var flere feil ved leveransen. Blant annet var både kledning og vinduer feil i forhold til både avtale og husfabrikkens spesifikasjoner.

– Elementer med utvendig luftet kledning manglet sløyfer og vinduene manglet vindtetting i tillegg til at de var plassert inn i bygningskroppen på en slik måte at det ville oppstå fuktinntrengning. Flere av bygningselementene hadde sår og skrammer og enkelte steder var de forsøkt reparert med gaffa-teip. Etter hvert oppdaget vi også at det var brukt ugalvaniserte spiker i utvendig konstruksjon, forklarer Jensen som fremhever disse tingene som de groveste feilene ved husleveransen.

 

Null gehør

Det mest frustrerende var likevel forklaringen som ble gitt av den svenske direktøren ved husfabrikken da Jensen påpekte feil og mangler.

– Jeg ble presentert for en rekke faglig uholdbare løsninger. Vi kunne jo bare øke avstanden mellom bordene for å få lufting, og vinduene kunne vi saktens bare liste rundt, sier Jensen oppgitt, og viser frem ett av problemvinduene som snart ville fått råteskader, dersom den svenske direktørens anvisninger skulle bli fulgt.

– Det verste er at løsningene verken er i samsvar med Norsk Standard eller modellene vi fikk se på fabrikken. Samtidig fastholdt direktøren at de alltid hadde gjort det på denne måten.

 

Ekstra sjekk

Det er en utbredt oppfatning blant norske fagfolk at svenske byggeregler er strengere enn de norske.

– Det trodde vi også, men her er det viktig å være klar over en stor forskjell: I norske byggeforskrifter er det detaljert forklart hvordan utførelsen skal være. De svenske krever en funksjonsdokumentasjon. Det vil si at du nesten kan bygge som du vil, bare du kan dokumentere at du har valgt en løsning som fungerer, sier Jensen. Han tok kontakt med det svenske Boverket for å få deres uttalelse i forhold til den faglige holdbarheten i husprodusentens løsninger. Fra den kanten kom svaret kort og konsist: «Disse løsningene er for dårlige og de ville heller ikke blitt godkjent av oss.»

Deretter tok Jensen kontakt med svenske Statens Provningsanstalt, tilsvarende norske Sintef. Også her fikk han tommelen ned for husfabrikkens løsninger.

– Da jeg enda en gang ringte Vallsjöhus og presenterte resultatene for direktøren, ble det helt stille i andre enden, forteller Jensen, som mener det er svært uheldig at leverandøren fraskriver seg ansvaret. Samtidig retter han et betimelig spørsmål: Hvor mange svenske hus er oppført med alle disse feilene.

 

Er ikke enig

VD Mattias Ström i Vallsjöhus AB kjenner seg ikke igjen i kritikken.

– Vihar ikke opplevd noen store problemer med dette bygget, sier han, og legger til at de senest i forrige uke mottok forespørsel om samarbeid om nye byggeprosjekter.
Han mener bestemt at de har vært tydelig på at husene er tilpasset svenske forhold, og at Frank Jensen selv har måttet ta hånd om alle papirer i forbindelse med innførsel av byggevarer til Norge. 
– I følge Jensen var ikke dette noe problem, sier han.

Enkelte mangler
Strömmedgir likevel at enkelte ting kanskje ikke var helt i orden med leveransen. Det hadde så vidt han visstevært feil på enkelte innvendige vegger. Disse var for høye, noe som til en viss grad kom av at kunden hadde bygget kjellerbjelkelaget selv og redusert høyden på veggen. I tillegg manglet det dessverre noen materialer til mellombjelkelaget.

– Noen småmangler var det nok, men ingen vi oppfattet som «katastrofale», sier han.
Vallsjøhus leverte løs helpanel til byggeplassen for at denne skulle monteres av kunden selv, noe som var helt i samsvar med forhåndsinngåtte avtaler.

– Her motsatte kundenseg å montere det som vi gjør i Sverige, og vi sa da at det fikk være opp til dem. Vi sa til dem at de ikke trengte å gjøre det på vår måte, men at de selv måtte besørge og betale for endringene for å gjøre det på sin egen måte, sier Ström.
Han synes det er trist at situasjonen har oppstått, men tror kunden og husfabrikkenkan løse flokene.

– Hvisviljen er til stede hos begge parter, som Mattias Ström uttrykker det.


Alle artikler

Aleksandar Birovljev i Radonlab reagerer kraftig på uttalelser fra den gjenvalgte styrelederen i Norsk Radonforening.

AF Gruppen har fått en kontrakt med Statoil på vegne av Gassco som operatør, om riving og gjenvinning av stigerørsplattformen B-11. Avtalen er verdt ca 500 millioner eks.mva.

Vi energimerker boliger og yrkesbygg som aldri før. Andre uke i mai ble det utstedt 450 attester daglig, til sammen 3.140 energiattester. Det er ny rekord.  

NCC Construction Norge har fått kontrakten for bygging av strekningen Homstvedt-Melleby på nye E18 i Østfold. Kontrakten er verdt 389 millioner kroner.

Sammen med en rekke andre organisasjoner deltok BNL på Stortingets Energi- og miljøkomités høring om Klimameldingen 14. mai.