- Huseierne må ta ansvaret

– Våre innvendinger har vært at det må være en nedre grense for hva myndighetene skal kontrollere i folks hjem. Reglene som først ble foreslått var altfor strenge, mener Batta. 

Våtromsliberalisme
– Den ordningen departementet nå har landet på, er faktisk mer liberal enn det vi opprinnelig gikk inn for.
I valget mellom to; utstrakt offentlig kontroll og medfølgende høye kostnader, kontra en liberal ordning, med en viss fare for fukt, så har vi gått inn for det siste. Vi har hele tiden ment at huseiere selv får ta ansvaret for hvem de slipper til i sine baderom, sier Peter Batta til Byggaktuelt.

Han ser likevel dilemmaet mange vil møte.
– Når det nå blir anledning til å bygge bad selv, vil det være naturlig at mange skjeler til prislapp foran kvalitet.
Det er også viktig å påpeke at det i blokkbebyggelse fremdeles vil være søknadsplikt, der sluk ligger i brannskiller, sier han. 

Kutter svinger
Ole Larmerud, teknisk direktør i NRL, frykter på sin side at det nå blir fristende å ta snarveier på badet.
– En forenklet registreringsordning, slik NRL foreslo, og som åpner mulighet for kontroll og tilsyn, hadde vært den beste løsningen for alle parter. Nå blir det dessverre fritt fram. Mange kommer nok til å kutte svinger, og tilby lettvinte våtromsløsninger med rask fortjeneste, istedenfor å bruke penger på kurs, sier Larmerud.

– Jeg synes synd på de seriøse aktørene, som skal konkurrere i dette markedet. Jeg synes også synd på forbrukerne som ikke har nødvendig kompetanse til å vurdere de ulike aktørene, sier han til VVS aktuelt.
Larmerud vil ikke svartmale situasjonen helt, før vi har sett konsekvensene av dette nye søknadsfritaket.

– Man burde jo være optimist på bransjens vegne, men innerst inne er jeg redd kvaliteten på våtromsarbeid blir dårligere når søknadsplikten nå blir borte, mener han.