Førerudyktighet dominerer

Dødstallene i trafikken i år ligger an til å bli de laveste på 60 år, men Statens vegvesen fortsetter jakten på årsakene til hver eneste dødsulykke i trafikken. Manglende førerdyktighet og for høy fart er hovedårsakene, og møteulykker og utforkjøringer er de vanligste ulykkestypene. 

Kunnskap

I de fleste dødsulykkene er det ulike forhold knyttet til føreren som er den dominerende årsaken. Det viser Statens vegvesen sitt omfattende ulykkesanalysearbeid. En samlet rapport på de 190 ulykkene som krevde 208 liv i 2010-trafikken er nå klar. 

- I kampen mot trafikkdøden er kunnskap vårt viktigste våpen. Denne kunnskapen gir fakta- og analysegrunnlaget slik at vi kan foreslå effektive og målrettede trafikksikkerhetstiltak på vegnettet, gjøre endringer i lovverket og påvirke opplæringssystemet og trafikantatferden, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen i en pressemelding.

Vegvesenet rykker ut på alle dødsulykker med egne analysegrupper. Analysene gir grunnlag for tiltak både på kort og lang sikt, og vegdirektøren er opptatt av å sette inn innsatsen der hvor potensialet er størst og tiltakene virker. 

- Farten må ned. Folk må bruke sikkerhetsutstyr. Vi vil fortsette arbeidet med midtrekkverk for å forhindre møteulykker. I tillegg må vi arbeide systematisk med å utbedre faktorer knyttet til vegmiljøet for å gjøre utforkjøringsulykker mindre fatale. 208 trafikkdrepte i 2010 forsterker trenden med stadig færre trafikkdrepte. Men det er samtidig 208 for mange, sier Gustavsen.

Rus

I nesten seks av ti dødsulykker har manglende førerdyktighet vært medvirkende årsak, og ofte er det et resultat av liten erfaring og kunnskap, noe som fører til feilvurderinger og uansvarlig adferd. I nesten 70 prosent av disse ulykkene har dette vært avgjørende eller i stor grad medvirket til at ulykken inntraff. Høy fart etter forholdene er også en hyppig medvirkende faktor i fire av ti dødsulykker i 2010, og selv om gjennomsnittsfarten har gått litt ned, er ekstremfart årsaken til rundt 15 prosent av disse ulykkene. 

I tillegg er kjøring i ruspåvirket tilstand også en gjenganger når årsakene til dødsulykkene skal fastsettes. I to av ti dødsulykker har føreren vært påvirket av alkohol, narkotika, medikamenter eller kombinasjoner av disse. 

Over 70 prosent av dødsulykkene er møteulykker og utforkjøringsulykker. 39 prosent av de omkomne mistet livet i møteulykker i fjor, mens 33 prosent døde i utforkjøringsulykker. 

Vegrelaterte forhold
I 1 av 4 dødsulykker har feil eller mangler med kjøretøyet vært en faktor, mens vanskelige vær- og føreforhold med dårlig sikt, snø, is og glatt føre antas å være medvirkende årsak i 17 prosent av dødsulykkene.

Vegen og vegmiljøet er svært sjelden den direkte ulykkesårsaken, men vegrelaterte forhold har vært en medvirkende faktor i 28 prosent av ulykkene. Dette gjelder vegens linjeføring, sikthindringer, mangelfull skilting og oppmerking, samt uryddig vegmiljø. Vegmiljøet har i de fleste tilfeller medvirket til at en farlig hendelse har kunnet utvikle seg til en dødsulykke, for eksempel ved en utforkjøring.

- Farlig sideterreng medvirket til at 80 prosent av fatale utforkjøringsulykkene fikk sitt dødelige utfall. Her har vi i Vegvesenet et avgjørende ansvar og gode muligheter til å påvirke skadeomfanget i framtidige ulykker, sier vegdirektøren.

Slurv med sikkerhetsutstyret
Ulykkesanalysen avdekker også at norske bilister slurver med sikkerhetsutstyr. Nesten halvparten av omkomne personer i bil (46 prosent) i 2010 brukte ikke bilbelte, mens 23 prosent av omkomne på motorsykkel ikke brukte hjelm eller brukte hjelmen galt.

Utilstrekkelig innebygget sikkerhet i kjøretøy kan ha bidratt til at om lag 38 prosent av ulykkene utviklet seg til å bli dødelige. Dette gjelder i stor grad eldre biler.