Del |

Det Latviske Nasjonalbibliotekets nybygg

Ingress-Artikkle: 

Det nye Latviske Nasjonalbibliotekets byggverk er et av 21. århundrets viktigste prosjekter i Latvia som skal gi biblioteket anledning til å utvikle seg til et moderne informasjons- og kulturelle sentrum på verdensnivå.

De første diskusjonene rundt behovet for et nytt nasjonalbibliotek tok til allerede i 1928, og betydningen av dette århundrets prosjekt er blitt ytterligere bekreftet av høy internasjonal anerkjennelse som det har fått. I 1999 vedtok nesten samtlige 170 medlemsland på UNESCOs generalkonferanse en resolusjon som oppfordret medlemslandene og det internasjonale samfunn til å gi all mulig støtte til fullføring av LNB-prosjektet. Allikevel ble selve oppførelsen av det Latviske Nasjonalbiblioteket påbegynt bare den  15. mai 2008, etter  årelange debatter.

 

Byggverket er designet av den verdenskjente latvisk-fødte arkitekten Gunnar Birkerts fra USA, mens “Byggefirmaers Nasjonalforbund”, et partnerskap av latviske foretak, skal stå for oppførelsen.

 

Bygningsarbeidere avslutter sitt arbeid ved slutten av 2011 og vil overrekke nøklene til ansatte på biblioteket. Det nye bygget skal bli innviet og åpent for  lesere og besøkende i september 2012.

 

Partnerskapet “Byggefirmaers Nasjonalforbund” består av tre sterkeste og mest erfarne latviske byggefirmaer: RE & RE, Ltd., AS RBSSKALS og Skonto, Ltd. Kulturdepartementet er byggherren og under hele byggfasen blir prosjektet overvåket av “Delna”, en organisasjon for samfunnsnytte, hvis mål er å fremme et demokratisk samfunn ved å fremme tilgjengelighet av informasjon og forebygging av korrupsjon.

 

Oppførelsen av Nasjonalbiblioteket er et av de største og teknologisk mest utfordrende prosjekter i Latvias historie, og under hele anleggsfasen jobber der i gjennomsnittet mellom 300-400 fagfolk innen byggebransjen. På grunn av økonomiske krisen i Latvia ble prosjektets finansiering midlertidig redusert og fristen for avslutting forlenget, men i og med at en slik byggeprosess kan bare bli dyrere på sikt, fant den latviske regjering den nødvendige finansieringen. I øyeblikket er  LNB-byggverket det største byggeprosjekt i landet, som sikrer sysselsetting for mange latviske bygningsarbeidere siden kun lokale fagfolk er ansatt der.

 

Totalt vil bygget ha 13 etasjer og kommer til å nå 68 meter over bakken. Fundamentet ligger på en dybde av 6 meter som betyr 3 meter under grunnvannsnivå. Konstruktivt er byggverket en monolittisk bygning av armert betong, belagt av glass og rustfrie stålplater. 45 000 m3 betong kommer til å bli brukt under oppførelsen.

 

Bygget rommer mer enn 10 heiser, inkludert 2 panoramiske heiser, samt minst 10 trappeganger. Bøkene skal lagres i midten av bygningen, i nesten hver etasje, i rom uten vinduer. Lesesalene kommer til å ligge på nordsiden, slik at lesere blir skjermet fra direkte sollys og kan nyte den fantastiske utsikten over den største latviske elven Daugava og tårnene i Rigas gamleby. Bygningen skal også romme et konferansesenter, flere rom til gruppearbeid, mens de 11. og 12. etasjerne blir  helt dekket av glass og  vil være fritt tilgjengelige for besøkende som ypperlig utsiktsplass.

 

I mai dette år, da bygningen nådde sitt høyeste punkt, feiret byggerne Kranselaget – en av de betydeligste hendelsene under oppførelsen. I sommer ble montering av taket påbegynt, slik at allerede i høst er bygget garantert vanntett og innredningen kan starte. Hele tak-arealet er på nesten étt hektar, og det blir dekket av rustfrie stålplater.

 

Som “ansikt” til bibliotekets nybygg og dets sentrale visuelle trekk kan regnes glassfasaden, som består av mer enn 3 500 m2 gjennomsiktig glass og ca 10 000 m2 ugjennomsiktig dekorativt glass.

 

Byggefirmaers Nasjonalforbund har satt sikkerhet på arbeidsplassen som en av de høyeste mål ved dette prosjekt, og enkelte teknologiske løsninger ved anlegget blir brukt for første gang på latviske byggeplass.

Noen fakta om bygningen:

•        45 000 m3 betong brukt under oppførelsen;

•        5 500 m3 armeringsjern brukt:

         fra 8 mm i diameter opp til 40 mm i diameter;

•        540 km kabler;

•        150 km rørledninger (til kloakk, vann, oppvarming og kjøling);

•        Byggets flateinnhold er på 45 000  m2;

•        Totalt tak-areal er på 1 hektar;

•        Taket blir dekket av 2 mm tykt lag av 600 tonn rustfritt stål;

•        Bibliotekets byggekostnader blir på 114,6millioner lat (ca. 1,25 milliarder kroner)

Alle artikler

Aleksandar Birovljev i Radonlab reagerer kraftig på uttalelser fra den gjenvalgte styrelederen i Norsk Radonforening.

AF Gruppen har fått en kontrakt med Statoil på vegne av Gassco som operatør, om riving og gjenvinning av stigerørsplattformen B-11. Avtalen er verdt ca 500 millioner eks.mva.

Vi energimerker boliger og yrkesbygg som aldri før. Andre uke i mai ble det utstedt 450 attester daglig, til sammen 3.140 energiattester. Det er ny rekord.  

NCC Construction Norge har fått kontrakten for bygging av strekningen Homstvedt-Melleby på nye E18 i Østfold. Kontrakten er verdt 389 millioner kroner.

Sammen med en rekke andre organisasjoner deltok BNL på Stortingets Energi- og miljøkomités høring om Klimameldingen 14. mai.